På lørdag skal jeg være gjest i Urix på lørdag i NRK P2, der temaet er den amerikanske borgerkrigen. Nærmere bestemt hvordan borgerkrigen, som ble avsluttet 9. april 1865 - altså for 150 år siden om noen uker - har påvirket dagens USA.
Det var ved landsbyen Appomatox i Virginia at sørstatsgeneral Robert E. Lee overgav seg til nordstatsgeneral Ulysses S. Grant, og delstaten er dekket av historiske minnemerker over krigen samt åstedet for mang en såkalt "reenactment" av viktige borgerkrigsslag iscenesatt av ihuga borgerkrigsentusiaster. Mitt 7 års lange opphold i det landlige Virginia gjorde meg veldig oppmerksom på hvor viktig borgerkrigen og de umiddelbare konsekvensene av borgerkrigen (den såkalte "rekonstruksjonen" av sørstatene fra 1865-1877) er for amerikansk samfunn, kultur og politikk i det 20. århundret.
"Heritage, not hate" er mottoet til de sørstatsbeboere som ønsker å være stolte av sin sørstatsopprinnelse, og da gjerne også et familietre som inneholder krigsveteraner på sørstatssiden av krigen. Bruken av det kontroversielle flagget til sørstatskonføderasjonen, "the stars and bars" er vanlig i dagens USA og nører stadig opp under krangler om det representerer historie eller hat, kultur eller intoleranse. Her kan dere høre et interessant perspektiv på dette fenomenet fra en bekjent av meg som jobber for National Public Radio.
University of Virginia, der jeg studerte, er ikke bare ble grunnlagt av en slaveeier og har slavegraver rundt om på campus, men har også en egen Konføderasjonskirkegård. Der er det et stort monument med følgende inskripsjon: Fate Denied Them Victory, but Crowned Them with Glorious Immortality. Det *er* rart å gå rundt på campus og se slike ting. Det *er* rart å vite at bygninger man i dag studerer i er oppkalt etter slaveeiende professorer. Det *er* rart å reise rundt på landsbygda i Virginia og se hvor levende minnene er. Ta for eksempel den veldig koselige landsbyen Lexington midt i Appalachian-fjellkjeden, hvis universitet Washington & Lee er delvis oppkalt etter Robert E. Lee. Ta ikke minst dets kjente krigsskole, Virginia Military Institute (VMI) hvis kadetter under borgerkrigen tok del i krigen på sørstatenes side. En av VMIs mer kjente instruktører var "Stonewall" Jackson. Borgerkrigshistorien lever altså i beste velgående langs Virginias grønne åser og gamle slagmarker.
De politiske konsekvensene av borgerkrigen og den påfølgende rekonstruksjonen av sørstatene er dog den viktigste delen av historien, da disse både gav politiske rettigheter til svarte amerikanere samtidig som det etterhvert førte til et massivt tilbakeslag igjennom de såkalte "Jim Crow"-lovene, Ku Klux Klan-terrorisme og segregering. Denne todelte, pågående historien - en kamp om rettigheter som vinner frem men samtidig møter mange tilbakeslag på sin vei - er en stor del av USAs moderne politiske utvikling. Den kjente historikeren Eric Foner skriver i The New York Times om hvorfor det er viktig å forstå rekonstruksjonen for å forstå dagens USA, og dette er så definitivt anbefalt lesning.
God påske!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar