Konvensjonell visdom, meningsmålinger og prediksjoner

Selv om de nasjonale meningsmålingene er ekstremt, neglebitende, innenfor-feilmarginen jevne (som jeg skrev i forrige blogginnlegg) har det likevel utviklet seg en liten, men utbredt, ”conventional wisdom” som sier at Obama vinner valget på tirsdag.

Den konvensjonelle visdommen har utviklet seg siden slutten av oktober, da Romneys stigning i meningsmålingene stabiliserte seg og Obama igjen fikk litt vind i seilene. Nå virker det også som om orkanen Sandy gav Obama mulighet til å vise seg fra sin kompetente president-side heller enn fra den litt bitre kandidat-siden og dette burde ha en (liten) positiv effekt. Det satte definitivt en stopper for Romneys momentum i noen viktige dager tett opp mot valgdagen, som Karl Rove korrekt påpeker.

Begrunnelsen for at man tror Obama vinner, selv om det er så jevnt i meningsmålingene, er at han har hatt en liten, men konsekvent ledelse i de vippestatene han trenger for å vinne valget. (Nate Silver i New York Times har for øvrig sagt hele veien at hans modell tilsier at Obama vinner. Akkurat nå  gir han Obama en 85% vinnersjanse.) Valgmennoversikten viser (og har vist en stund nå) at Obama har 201 ”sikre” valgmenn, mens Romney har 191 ”sikre” valgmenn (det betyr delstater som man enten vet helt sikkert hvordan stemmer, eller man med stor sannsynlighet kan si hvilken retning de svinger). Dette betyr altså da at kampen står om 146 valgmenn fordelt på de elleve siste vippestatene.

Man tenker seg altså at Obama komme til å stikke av med seieren av følgende (delstats)grunner (de listes opp ettersom hvor mye Obama leder på meningsmålingene):

Pennsylvania (20 valgmenn) – I denne tradisjonelt Demokratiske delstaten har det vært en del siste-liten aktivitet fra Romneys valgkampmaskineri. De hevder delstaten nå er klar til å vippe over til Republikanerne, og for noen dager siden kom det en meningsmåling som viste at det var uavgjort mellom Romney og Obama! Oppsiktsvekkende. Obamas leir sier derimot at den siste tidens Republikanske aktivitet i delstaten kun er ”spin” designet for å gi inntrykk av at Romneys leir har momentum og utvider vippestatkartet. Og siden alle de andre målingene gir en solid ledelse til Obama, må jeg akkurat nå si meg enig med Obama & Co. Real Clear Politics (RCP) sitt gjennomsnitt av alle de siste målingene siden17. oktober gir Obama en gjennomsnittsledelse på hele 4.8 prosentpoeng, godt utenfor feilmargin.

Wisconsin (10) - I Paul Ryans hjemstat leder Obama i gjennomsnitt med hele 4.2 prosentpoeng i følge RCP, og kun én måling har vist uavgjort de siste ti dagene.

Michigan (16) – Obama leder i alle meningsmålinger unntatt én (den var uavgjort), og her viser RCP-gjennomsnittet av alle målingene at Obama faktisk leder med 4.0 prosentpoeng.

Ohio (18) – Også kjent som rosinen i valgpølsa. Her har Obama ledet i alle meningsmålinger de siste ti dagene unntatt én (den var uavgjort) og RCP sitt gjennomsnitt av alle målingene gir Obama en ledelse på 2.8 prosentpoeng.

Nevada (6) – Obama leder i alle meningsmålingene gjort her den siste uka, og gjennomsnittsfordelen til Obama er på +2.8.

Iowa (6) – Obama har ledet i målingene (bortsett fra to) utført siden 18. oktober. RCP sitt gjennomsnitt: Obama +2.5.

Vinner Obama disse delstatene, har han vunnet Det hvite hus med syv valgmenn til gode (277).

Romney har på sin side (fra høyeste til laveste ledelse):

North Carolina (15) – Det var vel ingen som trodde at konservative North Carolina skulle gjenta det utenkelige fra 2008 og stemme på Obama igjen. Her har Romney ledet i et flertall av meningsmålinger og hans gjennomsnittsledelse anslås av RCP til å være på 3.8 prosentpoeng.

Florida  - Delstaten som vi jo husker var så viktig i 2000 er jevnere, men her anslår de fleste at Romney stikker av med seieren. Her har det blitt utført elleve meningsmålinger siden 22. oktober, hvorav tre har vist Obama i ledelse og én har vist uavgjort. RCP sitt gjennomsnitt av alle målingene gir Romney en knapp ledelse på +1.4.

Virginia (13) - ”Min” delstat,  som overraskende nok stemte på Obama i 2008, kan godt vippe tilbake til sin mer tradisjonelle rolle som solid Republikansk delstat i år.  (Det kommer an på hvem som stemmer – minoritetene og de mer liberale oppe i nord i forstedene rundt Washington, D.C., eller de hvite, konservative velgerne på landsbygda). Her heller målingene nemlig aldri så lite mot Romney (selv om det er veldig, veldig jevnt): Romney + 0.3.

Med disse har Romney altså ikke nok til å vinne.

Så er det Colorado (8 valgmenn) – som egentlig burde gå til Romney (basert på delstatens politiske historie), men hvor Obama leder bittelitt – samt lille New Hampshire, som nyter sin rolle som vippestat. Når valget er så jevnt som det er, blir NH sine 4 valgmenn plutselig interessante. Men bare dersom Romney vinner flere vippestater enn de tre listet overfor. Og det er jo da det blir interessant.

Fordi. Konvensjonell visdom skriver seier til Obama (media: bare husk å ikke skrive det kvelden før, slik Chicago Tribune gjorde i 1948: ”Dewey Defeats Truman” viste seg jo å være veldig, veldig feil). 

Men konvensjonell visdom baserer seg jo på visse antakelser. En slik antakelse er at alle disse ”likely voters” som de baserer meningsmålingene sine på faktisk gidder å stemme på valgdagen. (”Likely voters” er de meningsmålingsinstituttene tror faktisk kommer til å stemme på valgdagen. USAs relativt lage valgdeltakelse betyr jo at det er bedre å spørre sannsynlige velgere heller enn de som kun er registrerte velgere, siden de kanskje ikke møter opp 6. november.)

Som Jan Arild Snoen i Minerva skriver, så er det jo Republikanerne som har entusiasmen på sin side (omvendt fra 2008), og dermed er det mulig at en del av de ”sannsynlige velgerne” som sier de skal stemme på Obama 6. november ikke møter opp i valglokalet (diagnose: akutt håpløshet, etter tre år med nedadgående håp-kurve). Republikanerne er mer entusiastiske (altså mer ivrige etter å få kastet Obama ut av Det hvite hus enn Demokratene er etter å beholde Obama i samme hus). I tillegg leder Romney blant disse ettertraktede uavhengige velgerne (som Obama vant i 2008).

Hvis flere Republikanere og Romney-vennlige uavhengige velgere stemmer på valgdagen enn minoritetene, yngre velgere og de ugifte kvinnene – som i år er Obamas koalisjon – så er det nok Romney som innsettes 21. januar 2013.