Studenter: Søk dere til USA!

Kjære lesere, det er høst og tid for å tenke på hva man skal bli når man bli stor. I morgen starter jeg min nye jobb som førsteamanuensis for Bachelor-studenter i Freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole, og jeg gleder meg veldig. Når jeg ser tilbake på mine studier er jeg veldig glad for at jeg tilbrakte en særdeles stor andel av tiden min i utlandet. Min master- og doktorgrad i internasjonal politikk fra University of Virginia gav meg en fantastisk utdannelse, nær kjennskap til en meget annerledes kultur (nei, amerikanere er ikke som oss) og gode venner fra hele verden. Dersom du vurderer å søke deg til utlandet, burde du vurdere USA, som har noen av verdens absolutt beste institusjoner og programmer. Eirik Torsvoll - tidligere ansatt i Atlanterhavskomiteen her i Oslo, går nå første året på sin mastergrad ved anerkjente Tufts University. Han tipser om hvordan gripe an hele søknadsprosessen (som jo helt klart kan virke noe overveldende) :

Eirik skriver:

"Som en fast leser av Dagens DC takket jeg ivrig ja når Hilde løst foreslo at jeg kanskje kunne skrive et gjesteinnlegg på bloggen hennes om det å søke på mastergradsstudier i USA. Dette er et tema og en prosess jeg har jobbet mye med.

I høst begynte jeg nemlig på en mastergrad i internasjonale relasjoner på The Fletcher School of Law and Diplomacy ved Tufts University. Bak dette lå en ganske omfattende søknadsprosess. Dette innlegget er ment som en hjelpende hånd til vordende mastergradsstudenter i USA (med spesielt tilsnitt mot samfunnsvitere). Her følger en liste over ting du bør og ikke burde gjøre.

Gjør dette

-       Begynn tidlig. Det er mange dokumenter som må fremstilles for å ha en komplett ”pakke” som presenterer deg til inntakskomiteen i USA. Her rangeres nemlig ikke søkerne ene og alene på bakgrunn av gjennomsnittskarakteren slik som i Norge.

-       Jobb iherdig med motivasjonsbrevet ditt. Dette dokumentet er trolig den viktigste delen av søknaden ettersom man snakker ”direkte” til inntakskomiteen. Her gjelder det å vise hvorfor programmet og universitetet er det rette for deg, og hva din karriereplan er videre. Beskriv også hva du kan bidra med ved universitetet, f.eks. tidligere erfaringer, unike perspektiv og pågangsmot for ulike saker. Skriv flere utkast av motivasjonsbrevet og send dette til de som kjenner deg best.

-       Finn anbefalere. Å finne noen som kan skrive en A4-side fylt med vakre ord om deg kan være vanskelig for en student fra Norge. Benytt derfor sjansen nå, om du ikke har gjort det før, til å bli BFF med en eller flere professorer i håp om å spørre dem om et anbefalingsbrev. Husk også på at et av brevene (det etterspørres ofte tre) gjerne kan komme fra en tidligere relevant arbeidsgiver. Ved å gjøre dette kan anbefalerne få frem ulike sider ved deg.

-       Søk på ulike stipendprogram. Dette gjelder spesielt hos Fulbright Norge og Norge-Amerika Foreningen (vær obs på tidlige søknadsfrister). Å få slike stipend innebærer ikke bare nyttig pengestøtte, men også prestisje. Fulbright-stipendet er for eksempel svært anerkjent, og å ha dette vil definitivt imponere inntakskomiteen. Det å ha fått Fulbright-stipendet nevnes faktisk i begravelser i USA.

Ikke gjør dette

-       Bekymre deg for mye over karakterene dine. Det er selvfølgelig viktig å ha gode karakterer, men om du skulle ha noen C-er i blant ellers gode karakterer er ikke dette noen krise. Europeiske karakterer ”oversettes” til amerikanske Grade Point Average av tjenester som World Education Services, og her vil norske C-er og B-er veies tyngre enn i USA.

-       Vær redd for å ta GRE. Graduate Record Exam er en standardprøve som kreves av søkerne på de fleste amerikanske universiteter. Den har på Urban Dictionary blitt karakterisert som ” kind of like the SAT only even more evil and more expensive”. Selv om dette i aller høyeste grad er korrekt er det likevel ikke GRE-resultatene dine du bør engste deg mest for. Det er ikke GRE som tillegges mest vekt hos de fleste inntakskomiteer. Øv derfor så mye du kan, ta prøven og ikke tenk for mye på den etterpå.

-       Velg universitet på bakgrunn av rykte og antatt prestisje. Som Hilde med noe misnøye har påpekt tidligere søker de fleste norske studenter seg til velkjente universiteter i byer som New York, Boston og San Francisco. Dette er områder hun karakteriserer som ”Europa-light” (undertegnede er her skyldig, Fletcher ligger rett utenfor Boston). La likevel ikke et kjent navn komme i veien for å finne programmet som er helt rett for deg og dine interesser. Søk bredt og undersøk nøye. Det er ved masterprogrammet som passer deg best at du vil trives best og oppnå størst suksess.

Selv om jeg fremdeles er ganske fersk her på Fletcher kan jeg skrive under på at å studere i USA er krevende, til tider merket av alt for mange hendelser, pussig og berikende. Med andre ord anbefalt på det aller varmeste."