Det vil si, hvis ryktet som nå verserer på alle amerikanske nettsider er riktig.
Uansett, jeg antar at det er det og, siden Dagens DC er på reisefot til USA, hvor hun blir i tre uker, må dette neste bli et relativt kort innlegg med tips til videre lesning. Men først må det sies at jeg fikk oppleve Ryans økonomiske sjarme i fjor høst, da jeg deltok på den konservative tenkesmia Heritage Foundations årlige konferanse i D.C. En av deres hovedtalere var Ryan, invitert i kraft av sitt formannskap i budsjettkomiteen i Representantenes Hus. Denne rollen har Ryan brukt til å bli Det republikanske partiets relativt karismatiske talsmann for lave skatter, budsjettkutt og generelle utsagn om økonomien som får den amerikanske høyresida til å sikle. Han er kjent for å være relativt direkte når han snakker (i skarp motsetning til Romneys ulne utsagn) og står for det han sier (igjen, i motsetning til hans nye sjef).
Da jeg opplevde hans tale i fjor høst var det litt som å se den mest nerdete gutten i matteklassen ha vokst opp til å bli en politisk superstjerne. Han sjarmerte sitt meget konservative publikum og fikk flere kommentarer etterpå om at han burde søke presidentembetet. Ryan er, med andre ord, flink. Han snakker på en overbevisende måte om USAs viktigste tema: økonomien. Det er vel derfor Romney (sannsynligvis) velger han.
Men, hvordan sees Ryan på av de to politiske sidene i USA?
I følge konservative The Weekly Standard er Ryan nå Det republikanske partiets ideologiske leder, i kraft av sine prinsipielle angrep på "big government" og disse uansvarlige demokratenes budsjettsløseri.
I følge The New Yorker er Ryan en Ayn Rand-lesende ideolog som ønsker å privatisere pensjonsordningen Social Security (for øvrig en karateristikk Ryan selv muligens ville si seg enig i).
Da reiser jeg snart til USA, og vil bare si til eventuelle journalister som leser bloggen min at min kjære mobil har avgått ved drukningsdøden men at jeg er tilgjengelig på epost.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar