Det er for lengst vår i Virginia, og selv om jeg
kom akkurat for sent til å oppleve de hvite og rosa blomstene på cherry blossom-trærne, fikk jeg heldigvis nyte
de pene hvite blomstene på dogwood-trærne
rundt om i den idylliske universitetsbyen Charlottesville. Da jeg var
stipendiat ved University of Virginia var april og mai (samt oktober, med sine
gule høstløv og Halloween-feiring) favorittmånedene, blant annet på grunn av
hvordan den fantastiske vårsola og alle de blomstrende trærne lyste opp hele
universitetsområdet og alle dets flotte uteområder. Piknik på "the
Lawn" var alltid et must.
Mens jeg var i USA denne gang trakk Rick Santorum
seg, noe som betyr at den republikanske nominasjonskampen nå er over (til tross
for Newt Gingrich og Ron Pauls evigvarende tilstedeværelse). Jeg stakk en tur
innom den kjente UVa professoren og FOX News-kommentatoren Larry Sabatos eget
institutt, Center for Politics, for
å snakke med hans valganalytiker Kyle Kondik (følg ham på Twitter: @kkondik) om
hva som skjer nå.
Kondik ønsket å formidle til mine norske lesere at
selv om det har vært veldig mye fokus på republikanerne med nominasjonskampen
(som naturlig er), må man ikke la seg lure til å tro at dette valget på noen
som helst måte kommer til å handle om Mitt Romney. Dette er først og fremst et
valg hvor en sittende president stiller til gjenvalg, noe som betyr at det er
et referendum over hans første presidentperiode. Dersom dette
stemmer er det ikke nødvendigvis gode nyheter for Obama. Dagens økonomiske
situasjon er fortsatt relativt prekær, med en meget slak oppoverkurve ut av
resesjonen. At pilene så vidt peker i riktig retning betyr ikke nødvendigvis at
velgerne føler det går bra nok til å gjenvelge Obama. For selv om han ikke
skapte resesjonen, “eier” han nå den amerikanske politiske situasjonen, og må
stå til ansvar for den.
Da Ronald Reagan utfordret Jimmy Carter i 1980 spurte
han velgerne et enkelt spørsmål som på mange måter oppsummerer denne logikken:
har velgerne det bedre nå enn for 4 år siden? I 198o fant velgerne ut at det hadde de ikke. Dersom dagens amerikanske velgerne føler det på samme måte sånn rett før 6. november er det usannsynlig at Obama blir gjenvalgt. Peker de økonomiske pilene i gal
retning vil Romney ha en mulighet til å stille likt på valgdagen. Som Kondik
sa, så er Romneys oppgave som republikanernes kandidat rett og slett å være
klar til å plukke opp presidentembetet dersom Obama snubler og mister det.
I så fall er Romney dobbelt heldig. Først var han
heldig fordi han, som en relativt svak kandidat (selv om Svein Melby
borte på IFS vel er uenig i det) møtte enda svakere motkandidater i
nominasjonskampen. Så han skulle være veeeeldig heldig dersom Obama snubler i
valgkampen (ved å gjøre/si noe meget dumt). Økonomiske indikatorer er det
derimot lite Obama kan gjøre noe med på dette tidspunktet, så går det nedover
igjen blir valget jevnt.
Og her kommer Romneys valg av visepresidentkandidat
inn. Det kommer til å være mye fokus på dette framover. (Det betyr ikke at det
nødvendigvis er så veldig viktig.) Men det som er viktig, er at Romney
finner en kandidat som styrker valgseddelen til republikanerne, og ikke minst
finner en som styrker Romney, heller enn visepresidentkandidaten
selv. Denne personen trenger ikke være fra en "svingstat" (hei Marco Rubio
fra Florida) eller være latino/a (Rubio igjen), selv om dette kanskje kan
hjelpe litt. Det viktigste er at de sammen utgjør et godt team som effektivt
angriper Obama og demokratene, og gjør denne jobben overbevisende. Etter
Palin-fadesen i 2008 er det viktig at personen er kompetent og troverdig (hei Rob Portman
fra Ohio). Det er dog ikke sannsynlig at Romney kommer til å bestemme seg
før over sommeren, så herved starter en lang sesong med spekulasjon.
Til slutt: I løpet av USA-oppholdet mitt fikk
jeg endelig sett HBO-serien John Adams (med Paul Giamatti i hovedrollen
som Mr. Adams). Serie anbefales alle som er interessert i amerikansk
revolusjonshistorie (samt godt skuespill). En kuriositet var at University of
Virginias grunnlegger, Thomas Jefferson, ble portrettert som den kuleste kisen
i Founding Father-klassen, med overbærende blikk og kule replikker. Kunne man
være kul på 1700-tallet, altså? Jeffersons nære venn James Madison ble for
øvrig helt ignorert i serien, noe som er merkelig siden Madison var relativt
viktig i grunnleggelsen av USA. Hva var det han gjorde for noe igjen... Å ja,
han formet Grunnloven, samt Bill of Rights. Ja ja, Madison, det var
kanskje ikke så viktig...?
Se denne serien!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar