Game Change: She's baaack

I går kveld viste HBO sin egen film, Game Change, basert på boka med samme navn skrevet av journalistene Mark Halperin (Time Magazine) og John Heilemann (New York Magazine) om valgkampen i 2008. Perfekt timing, selvsagt, med tanke på hva vi står overfor i høst. Mens boken fokuserte på hele valgkampen og på begge de politiske partiene, tar filmen for seg hovedsaklig McCain-leirens ferd fra den velger Sarah Palin som visepresidentkandidat til McCain-Palin taper valget.

Se traileren her:

Filmen er kontroversiell av samme grunn som boka: Den oppfattes av høyresiden som utrettferdig mot Sarah Palin. Antakelig derfor er det de forskjellige anmelderne er så påpasselig med å påpeke Julianne Moores sympatiske og menneskelige portrettering av Palin, og Ed Harris' meget milde framtoning som John McCain (flere etterlyser spor av senatorens berømmelige eksplosive temperament, som ikke vises i filmen i det hele tatt). National Public Radio rapporterer  at filmen holder seg tett til boken (m.a.o. "fakta") og berømmer Moore for hennes karakterskuespill. The New Yorkers Amy Davidson skriver at filmens mest skremmende budskap er det faktum at McCain-leiren ikke trodde det fantes noen bedre kvinnelige politiker i Det republikanske partiet enn Palin. The Daily Beast, en liberal blogg, skriver at man nok ironisk nok kommer til å føle mer sympati for Palin etter å ha sett filmen. 

Dette er selvsagt ikke Palin-leiren enig i. Big Hollywood - en konservativ blogg om liberale Hollywood - lister opp 10 store faktafeil i filmen, og ett av punktene er faktisk et meget godt poeng: boka er basert på kilder ja, men hvilka da? Jo, McCains valgmedarbeider Steve Schmidt, som jo ikke kunne fordra Palin og som nok i senere tid har forsøkt å "renvaske" seg slik at hans ettermæle ikke blir å være den idioten som valgte Palin som sjefens visepresidentkandidat. Og det er klart, for McCain-leiren er det helt klart bedre å framstille tapet i 08 som et resultat av et dårlig VP-valg, heller enn som et resultat av at McCain ikke var god nok. Som ilske Stacy Drake skriver i artikkelen nevt overfor, så er det jo påfallende hvem som portretteres snillest i filmen, nemlig Steve Schmidt (spilt av Woody Harrelson), Nicolle Wallace (Sarah Paulson), Mark Wallace (Ron Livingston), and Chris Edwards (Larry Sullivan). 

Når det kommer til Palin som person - vel, så er det vanskelig å vite om Moores portrett er korrekt eller ei. Og her vil vel uenigheten ligge fortsatt, mellom de som elsker å hate henne og de som bare elsker henne: Var Palin ignorant og uforberedt, eller er hun stadig et offer for karakterdrap begått av the "lame stream media" som Palin jo ynder å kalle dem?