Rick Santorum og frihetens regn

Jeg er så heldig å være venninne med en hyggelig gammel bestemor. Hun er over 70 år, evangelisk kristen og har tilbrakt sitt liv som misjonær rundt omkring i verden. Nå bor hun ute på den idylliske landsbygda i delstaten Virginia.  Hun er aktiv i sin menighet og gleder seg over sine multipliserende barnebarn - prevensjon er ikke familiens mest populære pille - det er det Jesus som er. Min Madeline er en del av Det republikanske partiets kanskje viktigste velgergruppe i nominasjonskampen: de sosialkonservative. Og jeg lurer på en ting: hvor lang tid det kommer til å gå før Madeline erklærer seg som standhaftig tilhenger av Rick Santorum.

Som en av dem som stemte for John McCain i presidentvalget i 2008 mens hun holdt seg for nesen, er det klart at Madeline og den sosialkonservative bevegelsen ikke ivrer etter å bli overtalt til å stemme for en moderat kandidat som Mitt Romney igjen. Ikke når det som står på spill er framtiden til frihetens land som for tiden styres av en (antakelig) muslimsk sosialist.

Dette går bare ikke lenger.

Som hun skrev til meg i en epost forleden, «I will always vote for freedom.»

Men hva betyr dette? Og hva betyr det at Rick Santorum, kanskje den mest usannsynlige kandidaten i det republikanske feltet bortsett fra Herman Cain, nå leder nasjonale meningsmålinger over Mitt Romney? Real Clear Politics’ gjennomsnitt av nasjonale meningsmålinger utført mellom 8. og 19. februar plasserer Santorum + 5.8 % over Romney.

Å stemme for frihet betyr for de sosialkonservative først og fremst religionsfrihet og frihet fra statlig innblanding. Men så blir det litt mer komplisert. USA har allerede religionsfrihet. Det er, tross alt, et av verdens mest religionsvennlige land, noe man ser av den utbredte og ivrige religiøse aktiviteten som karakteriserer både den sivile og politiske sfæren. De sakene som virkelig inspirerer de sosialkonservative til å møte opp i valglokalene er verdisaker som motstand mot abort og homofilt ekteskap. Og her gjerne for å oppfordre til statlig innblanding heller enn det motsatte. For eksempel kommer delstatsforsamlingen i Virginia denne uken til å vedta at alle kvinner som skal ta abort først må ta en tvungen vaginal ultralyd for å se hva de gjør mot dette ufødte livet, uavhengig av hva kvinnens lege anbefaler. Og grunnen til at dette blir en vaginalt utført ultralyd er at en «vanlig» ultralyd ikke fanger fosterets bilde godt nok så tidlig i svangerskapet. Kvinnen må deretter vente i 24 timer før hun får utføre aborten, og ultralydbildet skal legges ved hennes medisinske mappe.

Det er her – i det konservative verdilandskapet – at Rick Santorum er uslåelig. Ikke bare er den tidligere senatoren fra Pennsylvania erklært motstander mot alle former for abort, også i tilfeller av incest eller voldtekt, og homofilt ekteskap, det må alle republikanske presidentkandidater være. Han er også motstander av prevensjon. Dette har en naturlig forklaring: Santorum er en meget konservativ katolikk. Altså er dette hans tro. Det er for øvrig viktig å få med at selv om Santorum personlig er i mot prevensjon, har han uttalt at han ikke vil støtte lovgivning som forbyr prevensjon for andre.

Santorum har inntil ganske nylig ikke profilert seg som en verdikonservativ katolikk, men som et barnebarn av en gruvearbeider som kjenner middelklassens økonomiske smerte på kroppen. Dette fordi Santorum – som Romney og Obama – innser at den viktigste saken i presidentvalget til høsten blir økonomien og arbeidsledigheten. Men Romney har vært relativt flink til å snakke om de viktige økonomiske temaene, og han har gjort det lenge og med mer oppmerksomhet rundt seg og sitt kandidatur enn Santorum. Så hvorfor seiler nå Santorum forbi Romney i meningsmålingene?  

Den viktigste forklaringen er, som vanlig, å finne hos Romney selv. Hans plastikk-kandidatur vinner få konservative hjerter. Romney har prøvd, men det nytter lite å endre standpunkt om abort og homofilt ekteskap når de evangelisk kristne for det første aldri i livet stemmer på en mormoner, og for det andre aldri i livet stemmer på en mormoner. Mormonisme er vranglære i de evangelisk kristnes øyne. Det er lite Romney kan gjøre for å endre på det.

Men forklaringen på hvorfor Santorum er den som nå utpekes som den endelige ikke-Romney, er, mener jeg, at man her endelig har en kandidat som lykkes med å stifte et dypt og meningsfullt vennskap med de sosialkonservative. Akkurat som Ron Paul er en overbevisende libertariansk , nyliberal kandidat, er Santorum en overbevisende verdikonservativ kandidat, fordi hans standpunkter aldri har endret seg. Like viktig er det at hans private liv står til hans offentlige retorikk. Så vidt vi vet.

Klimakset på den interne drakampen i Det republikanske partiet kan bli et såkalt «brokered»/«contested»/«deadlocked» partikonvent i august i Florida. Skulle det vise seg at Romney og Santorum entrer konventet med mindre enn 50 prosent av delegatene hver, vil man etter første stemmegivning kunne forkaste alt som har skjedd i vår og starte på nytt. Dette innebærer blant annet at man kan lansere en helt ny kandidat. (Se Presidenten sesong 6 episode 22 for et populærkulturelt eksempel). Ett navn som allerede er lansert, er tidligere guvernør av Florida og kjent lillebror Jeb Bush. Dette har ikke hittil vært ansett som for et sannsynlig scenario, men jo lenger dette pågår, jo mer sannsynlig blir det.

«Super Tuesday» 6. mars – når hele ti delstater går til valgurnene – kan bli dagen Romney endelig sparker fra og seiler inn til konventet med et flertall av delegatene. Santorum er for eksempel ikke på valgseddelen i Virginia, fordi han ikke skaffet de nødvendige 10 000 underskriftene før deadline.

Eller det kan bli dagen som endelig lanserer en radikalt sosialkonservativ kandidat som Det republikanske partiets presidentkandidat.

«USA er et konservativt land», er det mange som liker å si. Disse «mange» er gjerne konservative selv, som spaltist David Brooks i New York Times. Utsagnet er for enkelt til å kunne bedømmes - konservativ på hvilken måte, og sammenlignet med hva? - men uansett sannhetsgehalt gir årets presidentvalg oss en utmerket anledning til å ta den sosialkonservative delen av den amerikanske befolkningen i nærmere øyensyn.