Iowa! (Ja, og så da?)

Dagens take-away (nei, ikke mat, men budskap) kan du få med en gang: Resultatene i Iowa tilsier at Romney bør prise seg lykkelig, mens Santorum burde begynne å nyte sine femten minutters berømthet med en eneste gang, før det er over.

Romney vant altså Iowa med 8 stemmer og fikk 24.6 % av stemmene. Av 2.1 million registrerte velgere stemte litt over 120 000 republikanske velgere, noe som er litt mer enn i 2008. Da fikk for øvrig Romney også 25 % av stemmene, noe som var et dundrende nederlag siden den sosialkonservative Mike Huckabee vant med 34 %. Det er altså verdt å merke seg at Romney ikke gjorde det et fnugg bedre enn for fire år siden. Prosentandelen til Romney, uansett hvem som blir spurt, ser aldri ut til å bikke over 25 %, noe som burde være bekymringsverdig for "the frontrunner". De resterende 75 % ønsker altså en annen kandidat, og det er vel derfor vi har sett resten av kandidatene kjempe i mot hverandre i hele høst for å vinne flertallets gunst.

En etter en har de sosialkonservative kandidatene (som jeg kaller Tea Party kandidatene) fått oppleve sine femten minutters berømthet, for deretter å vise seg å være katastrofale kandidater som imploderer etter nok kritisk medieoppmerksomhet. Fra Michele Bachmann til Rick Perry til Herman Cain til Newt Gingrich har man lekt stolleken med kandidatene til det kun var Rick Santorum igjen. Det at han har vært ignorert i hele høst (mens de andre sosialkonservative kandidatene har slått hverandre ihjel) gjorde at han kunne entre Iowa under radaren. Og jommen har han ikke tilbrakt tid i Iowa. Den tidligere senatoren fra Pennsylvania flyttet hele familien sin til Iowa og har brukt tid og personlig oppmerksomhet (siden han ikke har så mange penger) på Iowas konservative innbyggere, noe de vet å sette pris på. Santorum fikk 24.5 % og viste til Gud i sin takketale. Santorum er altså nå det sosialkonservative alternativet til Romney, og må nå forberede seg på at alle de andre kandidatene (som ser ut til å forbli i valgkampen, med unntak av Perry) som ønsker hans posisjon nå retter deres negative tv-reklamer mot ham. Hvordan de skal angripe han blir interessant å se, all den tid han er en meget konservativ mann som blant annet argumenterer i mot prevensjon. Derfor er det også interessant å lese mer moderate David Brooks' støtte til Santorum i New York Times.

Ron Paul kom på tredjeplass med 21.4 %. Dette er mest skuffende, i mine øyne, men kan også sees på som oppmuntrende. Skuffelsen kommer av to grunner: 1) Pauls massive kampanje i Iowa bidro til et inntrykk av at han var i ferd med å ta Iowa med storm; og 2) fordi, fra et pragmatisk perspektiv, endel av hans stemmer kom fra demokrater og uavhengige (som kan stemme i nominasjonsvalget hvis de registrerer seg som republikaner i samme øyeblikk) noe som betyr at drømmen om en republikansk nominasjon forblir en drøm. Men på den annen side fikk Paul dobbelt så mange stemmer som i 2008 og nå kan Paul - som jo muligens bryr seg mest om at hans (la oss si) unike politiske budskap kommuniseres til flest mulig amerikanere - være fornøyd med all medieoppmerksomheten han har fått i det siste (i motsetning til tidligere i sommer/høst, da mediene ignorerte Paul fullstendig). I tillegg hadde han stor appell blant velgere under 40 år, mens den gjennomsnittlige Iowa caucus-goer er eldre, hvit og konservativ. Altså er ikke Iowa hans hjemmebane uansett. Hans rolle i valget har dermed blitt noe større i det siste (med dertil mulig påvirkningskraft i debatten), men den ønskede første eller andreplassen gikk altså ikke til legen fra Texas.

Fremad til New Hampshire om en uke!