Galgenhumor

USA har siden søndagskveld vært i ekstase. Landet har gjennomgått en katarisis, noe som er meget forståelig. Etter ti lange år hvor ingenting gikk som det skulle (ikke krigen i Afghanistan, ikke krigen i Irak, og heller ikke økonomien) var Osama Bin Ladens gjentatte katt og mus-lek "adding insult to injury", som det heter på norsk. Dermed var det - for befolkningen selvsagt, men også for etterretningsmiljøet som siden 11. september har vært utsatt for mye kritikk - forståelig at en svart og hvitt hendelse som "Bin Laden er død" skulle være startskuddet for en amerikansk folkefest.

Selv om følelsene var forståelige, var feiringen ikke akkurat USAs beste øyeblikk. Jon Stewart på The Daily Show (som i sitt eneste klare øyeblikk innrømte å være alt for preget av 9/11 til at han burde uttale seg om dette) tok helt av og godtet seg gjennom hele programmet mandagskveld. Stephen Colbert på The Colbert Report likeså, der han uttalte at han var "as giddy as a schoolgirl who just shot Bin Laden in the eye..."

Det egentlige problemet er imidlertid at USA igjen, som land, trår godt over folkerettsstreken uten at man er nevneverdig bekymret over dette.
Det første spørsmålet dreier seg om USA krenket suvereniteten til Pakistan ved å ikke informere om den forestående operasjonen. Svaret har vist seg å være ja.

Det andre spørsmålet dreier seg om de regelrett har likvidert bin Laden heller enn å planlegge arrest og rettssak, noe som også - etter et par runder med pressen - viser seg å være korrekt.
Det at Obama-administrasjonenss historie om hva som egentlig skjedde på søndag har endret seg siden da understreker problematikken. Stephen Walt, statsviter ved Harvard University, skriver i sin blogg hos Foreign Policy at han mener dette er forståelig og at Obama-administrasjonen i det minste har vært åpen for å rette på fakta i ettertid. Den ellers hårde realisten Walt hevder også at grunnen til at USA ikke bare bombet eiendommen sønder og sammen fra lufta var et ønske om ikke å bli drepe for mange uskyldige/familiemedlemmer, noe som virker naivt på meg. Det er vel mer sannsynlig at "kill teamet" ble satt inn hovedsaklig fordi man hadde som høyeste prioritet å forsikre seg om at bin Laden faktisk kom til å bli drept, og at dette kunne verifiseres av amerikanere på bakken, heller enn risikere at han kom seg unna og fant det beleilig å lage en ny video. (For øvrig kan man her se Obama bli intervjuet om hvorfor han ikke kommer til å frigi bilder av den døde bin Laden.)

Det tredje spørsmålet er et som høyresiden i USA nå svarer et rungende ja på: Fungerer tortur? Som Kongressrepresentant Peter King (R-N.Y.), komitéformann for Husets "Homeland Security Committee", sa til Fox News' Bill O'Reilly: "For those who say that waterboarding doesn't work, who say it should be stopped and never used again, we got vital information [from waterboarding] that directly led us to bin Laden."
Men som Matthew Alexander, som har fungert som "military interrogator" i Irak, skriver,
"In fact, the information about the existence of a courier working for bin Laden was provided by several detainees, not just waterboarded al Qaeda operatives Kalid Sheikh Mohammed and Abu Faraj al-Libi -- we had one detainee in Iraq who provided information about a courier in 2006. The key pieces of information, however, were the courier's real name and location. His family name was first uncovered by CIA assets in Pakistan through other sources. The NSA subsequently figured out his full real name and location from an intercepted phone call. Waterboarding had nothing to do with it."

For øvrig burde det sies at diskusjonen ikke bør handle om tortur "virker" eller ikke, men om det er moralsk forsvarlig for et land som skal være Vestens ideologiske leder å ta i bruk metoder som er forbudt av internasjonal lov. Svaret er selvfølgelig nei. Man torturerer ikke av samme grunn som at man ikke tar i bruk kjemiske eller biologiske våpen når man er i ferd med å tape en krig, selv om det kanskje ville "virket": det er ulovlig.

Til slutt kan man lure på: bortsett fra den følelsesmessige katarsisen, hva betyr egentlig dette? Hendelsene denne uka gir meg assosiasjoner til da USA fant Saddam Hussein og gjorde en meget stor sak ut av det. Og hvorfor gjorde de det? Jo, siden man ikke fant masseødeleggelsesvåpen måtte man fokusere på å ha funnet noe annet. I dette tilfellet vet President Obama meget godt at det å lokalisere og likvidere Osama Bin Laden ikke nødvendigvis vil ha så veldig mye å si for "kampen mot terror" eller for krigen i Afghanistan. Ei heller beskylder jeg Obama for å ha holdt en upassende tale i forbindelse med dette. Den var, som man ville ha forventet, rolig, avbalansert og u-ideologisk. Men, som Robert Fisk i The Independent skrev, bin Laden var en feilslått leder på dette tidspunktet. Og så gikk USA hen og gjorde han til en martyr.