Tulletall

USA stormfokuserer i disse dager på budsjettkampen som utspiller seg i Washington, D.C. Som på 90-tallet kan det altså bli slik at en demokratisk president ikke blir enig med et republikansk Representantenes Hus om budsjettforslaget og at føderale kontorer må midlertidig stenges og lønnsutbetalinger utsettes. Kampen er om budsjettet for inneværende* år (de henger litt etter, gutta i D.C.). Dette har vært en varslet krig lenge, men det er en krig som ikke handler om tall, men om ens politiske filosofi.

Hjelper det USAs utrolige budsjettunderskudd at man kutter finansieringen til småfisker som Planned Parenthood (helseklinikker som informerer om familieplanlegging og prevensjon, og som også utfører aborter, men ikke med de pengene de mottar fra staten) eller NPR (National Public Radio - USAs NRK)? Ikke akkurat. Men forfektingen av familieplanlegging og nyheter med statlig støtte er liberale saker som ikke burde få statsstøtte, mener republikanerne i Representantenes Hus. (Det nevnes ikke at erke-konservative private evangeliske Liberty University i Virginia mottar en haug med statlige penger). Et annet interessant faktum som ikke nevnes like høyt: De som bruker/støtter PP og hører på NPR er liberale, tenkes det fra høyresiden. Et "win-win" altså.

Hva ville hjulpet på budsjettunderskuddet? Kutt i de største budsjettpostene, selvsagt, som er følgende:

Altså er de største utgiftspostene utbetalinger til helsetjenester-og forsikringer (Medicaid for fattige og Medicare for eldre) samt pensjonsutbetalinger (Social Security), og selvsagt forsvarsbudsjettet. Disse tre postene = over 60% av USAs føderale utgifter. Planned Parenthoods 349.6 millioner dollar er altså da en ganske liten del av de 660 milliarder dollarene som utgjør 19 % av statsbudsjettet og er såkalt "discretionary spending". De liker å krangle om småfisken, karene.

Dette handler altså dermed ikke om at man er uenig i om akkurat hvor mye som skal kuttes her eller hvor mye man kan øke skattene der (som kanskje høres mer ut som en norsk budsjettdiskusjon), men heller, slik New York Times skriver om budsjettforslagene for 2012 (som også diskuteres i disse dager) om dypt forskjellige visjoner for hvordan samfunnsøkonomien skal henge sammen. Republikanerne ønsker ikke å heve skattenivået (de ønsker eller å kutte skatter), de ønsker heller ikke å kutte i forsvarsbudsjettet. Dermed er to viktige virkemidler "off the table". Ingen av partiene ser særlig fram til å skulle kutte i Medicare/aid og Social Security, da disse er meget populære programposter med et vidt nedslagsfelt i velgermassen.

Men en slags enighet må det bli, ellers blir det altså en government shutdown i morgen fordi da går nåværende kompriss ("continuing resolution") ut på dato. Forrige gang ble de "government shutdowns" som skjedde i 1995 og 1996 til slutt et politisk tap for republikanerne, da ledet av Newt Gringrich. Det rapporteres at John Boehner sier til sine representanter at han ikke ønsker at dette skal skje, og man antar fordi alle er enige i at det igjen ville være en sak presidenten vil vinne poeng på heller enn Speaker of the House. Men dette er da en relativt risikabel antakelse, synes jeg. Noe av grunnen til at Gingrich og republikanerne tapte på disse midlertidige føderale stengningene var timing (nasjonalparker stengte i juleferien) og Gingrich' egen volatile personlighet (han ble avslørt som småelig da han samtidig klaget over at han hadde blitt dårlig behandlet på Air Force One av Clinton fordi han fikk sete bakerst).

Boehner, derimot, har ikke en volatil personlighet og var selv vitne til konsekvensene i 1995 og 1996. Han har vært langt mer forsiktig i sine uttalelser om "government shutdown" og vil sannsynligvis ikke klage på seteplassering i Air Force One dersom det skulle bli aktuelt.
To be continued...

*Samtidig diskuterer man også budsjettet for 2012, som starter 1. oktober 2011, og den republikanske formannen for budsjettkomiteen i Representantenes Hus, Paul Ryan, har denne uken lagt frem sitt budsjettforslag.