Reaksjoner i USA på Obamas Libya

Det debatteres heftig i USA omkring Obamas avgjørelse å delta i aksjonen mot Muammar Gaddafi, særlig når og hvordan USA skal overlate ansvaret til noen andre. Som vanlig får Obama pepper fra høyresiden uansett hva han gjør (sjekk ut Jon Stewarts illustrasjon av dette fenomenet i Libya-situasjonen), noe som er som forventet. Men ikke bare kverulantklassen på høyresiden lurer på hva den egentlige strategien til Obama er, det gjør også befolkningen generelt, særlig er de opptatt av når dette skal ta slutt.

Det hvite hus har forstått at de må trappe opp sin mediastrategi, og i går forsvarte Obamas Mitdøstenstrateg Dennis Ross intervensjonen ved å si at de ønsket å avverge et "Screbrenica on steroids" - m.a.o. en situasjon mye verre enn tragedien som (sammen med andre hendelser) førte til NATOs Operation Deliberate Force i mot serbiske styrker i Bosnia i 1995). Det er dog uklart hvor Det hvite hus har tatt tallet 100 000 fra, som er antallet mennesker de anslår kunne blitt massakrert av Gaddafis styrker dersom man ikke hadde gått til aksjon lørdag.

Så langt viser den siste meningsmålingen fra Reuters/Ipsos at den amerikanske befolkningen støtter flyforbudsaksjonen. Men dette varer nok ikke lenge, all den tid støtten fra det amerikanske folk avhenger av at dette er en kortvarig aksjon som ikke involverer amerikanske bakkestyrker. Obama må altså jobbe hardt for å få noen andre til å ta over, jo før jo bedre. Som Politico skriver, "we’re ready to turn in the rental car, but can’t find anyone to take the keys and contract." 

Dagens DC følger saken og skal skrive mer om dette, særlig det amerikanske perspektivet på den multilateralismen som nå utfolder seg både i intervensjonskoalisjonen og muligens i strategien til Det hvite hus. Jeg mistenker at mye av ubehaget på høyresiden i USA stammer fra en følelse av at USA bedriver genuin multilateralisme (med andre ord, at USA ikke bestemmer alt) på Obamas oppfordring, heller enn den tradisjonelle uni-multilateralismen (USA på topp, deretter multilateralisme for det neste lag med land under USA) og at det er dette som er det egentlige problemet.