Takk til Are Flaten for god kommentar på mitt forrige innlegg om mangelen på seriøse republikanske presidentkandidater som har en reell sjanse til å vinne presidentvalget mot Obama i 2012. Flaten og Svein Melby mener begger at der faktisk finnes slike kandidater.
Borte hos IFS skriver Melby (slik jeg gjorde) at, "Mye tilsier at den vanskelige økonomiske situasjonen må fortsette å prege amerikansk samfunnsdebatt også inn i neste år for at republikanerne virkelig har en mulighet. Men selv dette er i seg selv neppe nok. De må i tillegg nominere en person som på en troverdig måte matcher en slik situasjon. Det vil si en person som av folk flest forbindes med det budskap som etterspørres og som har en personlighet som underbygger seriøsiteten i budskapet og i evnen til å gjøre noe med problemene."
I motsetning til meg tror Melby og Flaten derimot at Mitch Daniels (guvernør i Indiana) og Chris Christie (guvernør i New Jersey) er slike personligheter.
Jeg er helt enig i at Chris Christie ville vært en slik kandidat hadde han vært interessert i å stille til valg. Men som Melby og Flaten også skriver, så har jo Christie gang på gang sagt rett ut at han ikke stiller til valg. I en tale til konservative American Enterprise Institute sa Christie i forrige uke, "You have to feel in your heart and mind you're ready for the presidency. I'm not stupid. I see the opportunity. That's not the reason to run."
Dermed ville det, slik Flaten skrev i kommentaren til meg, gå på troverdigheten løs for Christie dersom han "flip-flopper" så sterkt på en slik stor avgjørelse. I tillegg er Christie inne i sin første (av to mulige) guvernørperioder og trenger dermed ikke noen jobb med det første.
Mitch Daniels er dog et annet politisk dyr. Han har definitivt truffet tidsånden med sin stramme økonomiske politikk i hjemstaten, men Daniels snubler som økonomisk autoritet på grunn av en viktig ting: Han var sjefen for George W. Bush Office of Management and Budget (OMB) fra 2001 til 2001, hvor han overså en transformasjon av USAs overskudd til gigantisk underskudd, samt en feilestimasjon av Irak-krigens kostnader så stor at man jo lurer på akkurat hva som har skjedd. Så det å kalle Daniels for en økonomisk autoritet skurrer veldig, særlig når man regner med at Tea Party basen - som kommer til å dominere de republikanske nominasjonsvalgene om ett år - er på jakt etter en økonomisk purist.
Samtidig må man jo understreke at det trenger ikke bety noe som helst for Daniels' autoritet. Det som betyr noe er jo om basen i Det republikanske partiet bryr seg om denne pletten på CVen eller ikke. Dersom de kan "forgive and forget" er selvsagt Daniels en interessant kandidat å følge framover. I tillegg har Daniels insentivet Christie ikke har: han sitter nå i andre og siste periode som guvernør av Indiana og trenger derfor en ny jobb. Vi skal dog merke oss at hans ide om å sette sosiale saker til sides (som abort etc.) og fokusere på økonomiske saker allerede har skapt motstand innad i den konservative bevegelsen.
Jeg holder derfor på mitt og sier at akkurat nå er der ingen konservativ kandidat som utmerker seg som seriøs nok til å kunne vinne over Obama i 2012. Men fortvil ikke - mye kan skje på ett år og jeg gleder meg til å se hvilke nye og uskrevne blader som trenger seg fram i villniset og kanskje blir den uventede kandidaten. Bare en ting, kjære Gud, ikke la det bli Virginias guvernør Bob McDonnell.
Flisespikkende innspill: I kommentaren min skrev jeg at Daniels og Christie kan ta de alvorlige debattene om økonomi og jobber - førstnevnte med Obamas fløyelstunge og sistnevnte rett fra levra - ikke at de av den grunn har en reell sjanse til å vinne presidentvalget dersom de faktisk stiller, noe som blir en annen diskusjon.
SvarSlett