Beck har feiret nyåret med en opptrapping av fjorårets tilfeldige angrep på Piven, som nå er blitt til et måneds langt heksejakt. Becks angrep består hovedsaklig av anklagelser om at professoren oppfordrer til voldelig opprør mot den amerikanske staten og at hun ønsker å kollapse USAs økonomi.

Piven er en (innenfor akademia) meget kjent professor ved City University of New York og var særlig aktiv i borgerrettighetsbevegelsen/kampen for økonomiske rettigheter for arbeidsløse på 1960-tallet. Hun er helt klart situert på venstresiden i amerikansk politikk, og har har oppfordret samfunnets svake til å engasjere seg og demostrere mot staten. Men akkurat hvorfor dette har ført til at hun personlig nå er blitt utskjelt og utpekt av Beck som en fiende av staten det er det få som skjønner, inkludert hun selv.

Piven selv har sammenlignet Beck med 1930-tallets Father Charles Coughlin, som er en meget interessant sammenligning. Coughlin var en av de første til å bruke radio som medium for å nå et større publikum, og ble meget populær. Etter først å ha støttet Franklin D. Roosevelt og hans New Deal, ble han mest kjent for å spre antisemittisme og opposisjon mot amerikansk intervensjon i Europa. Han blir derfor kategorisert som en "isolasjonist" som ikke ville at USA skulle delta i 2. verdenskrig. Det er selvsagt et lurt grep fra Pivens side å sammenligne Beck med en universelt mislikt figur fra USAs historie, men likevel fungerer den bedre enn ren propaganda fra hennes side: Becks evne som en av USAs mest populære tv- og radiopersonligheter til å nå ut til millioner av amerikanere med hans egne politiske synspunkter kan sammenlignes med Coughlin. Hittil har også Becks ansvarsfølelse vist seg fraværende i denne rollen.
To be continued...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar