Budsjettet: den viktigste saken i USA akkurat nå (og fram til 2050)

 

Obamas Valentinesgave til det amerikanske folket: hans budsjettforslag for 2012 (som trer i kraft 1. oktober d.å.). Man kan jo håpe det går bedre denne gang enn forrige: akkurat nå fungerer den amerikanske staten på et midlertidig kompromiss som utgår i mars, da man ikke ble enig i fjor om budsjettet og dermed måtte inngå et såkalt "stop gap measure" som rett og slett frøs budsjettet på sitt daværende nivå, noe som gjorde at det gikk gjennom Kongressen og staten kunne fortsette å operere. I 1995 gikk det jo som kjent ikke like bra - da ble Clinton og den republikanske Kongressen ikke enige om budsjettet og det politiske utholdenhetsspillet i mellom Newt Gingrich (daværende Speaker of the House og nåværende presidentkandidat i 2012) resulterte i at alle "ikke-essentielle" offentlige kontorer måtte stenges. Republikanerne hadde regnet med at skylda kom til å bli lagt på Clinton, men det amerikanske folket viste seg å ha mer sympati for Clinton enn for Kongressen og Clinton kom styrket ut av kampen (og krigen - han vant gjenvalg i 1996).

I tillegg til budsjettprosessen skal det i april stemmes over den sedvanlige økningen av gjeldstaket (den summen USA har lov til å låne), noe som man vel rett og slett må gjøre (ellers stopper alt opp), men avstemmingen kommer til å akkompagneres av høylydte protester og krav om motytelser fra republikanerne i Kongressen. Dermed er det duket for en vår karakterisert av kjedelig økonomiske detaljer akkompagnert av dog-eat-dog politikk og ideologisk retorikk. Dette er nemlig USAs hovedutfordring fra nå av og til de klarer å løse sin egen økonomiske krise, herunder sin egen gjeldskrise (USA skylder snart 100% av sitt eget BNP i gjeld!). Denne saken kommer aldri til å forsvinne, med andre ord.

USA står overfor to problemer: (1) Midlertidige problemer forårsaket av finanskrisa som førte til mindre skatteinntekter og større statlig forbruk for å "stimulere" økonomien. (2) Mer langsiktig utfordres USA av det alle vestlige land strever med: pensjonsutbetalinger som vokser og vokser som andel av statsbudsjettene, mens det stadig blir færre arbeidstakere som skal betale inn til en stadig voksende andel pensjonister. Akkurat nå er helse- og pansjonsytelser (Social Security, Medicare og Medicaid) over 40% av det amerikanske statsbudsjettet, og dette kommer bare til å vokse seg større med mindre man tar grep som: øke pensjonsalderen, minske utbetalingene, øke skattene etc etc. Problemet er jo at slike grep er upopulære og dermed ikke er særlig attraktive for politikere å stille seg bak, særlig ikke dersom man er i Representantenes Hus og gjenvelges hvert 2. år. 

Dermed stilles det store krav til politikerne i Kongressen og Obamas administrasjon: nærmest uløselige problemer må løses gjennom dyptgripende kompromisser hvor alle må ofre noe som de ikke ønsker å ofre. Jeg mener at det politiske systemet i USA, hvor en stor andel politikere til en hver tid må stille til gjenvalg til institusjoner som har innebygde veto-punkter i sin struktur, muligens gjør denne oppgaven vanskeligere enn i andre, parliamentariske systemer. USA sliter, og de har hverken politikerne eller institusjonene til å løse situasjonen. 

Dagens DC skal forøvrig på Dagsnytt 18 i kveld for å snakke om akkurat dette temaet!

Dere kan også sjekke ut Institutt for Forsvarsstudiers nye USA-blogg, drevet av de flinke gutta (og ei jente) ved Senter for transatlantiske studier. Dagens innlegg handler om akkurat dette temaet.