Obama talte til en forsamling på over 14 000 i Tucson i Arizona i natt.
Politiske rådgivere i sentrum ville nok i forkant av talen sagt at Obama burde holde den så upartisk som mulig. Rådgivere mer til venstre ville nok oppfordet til en modig tale mot høyresidens retorikk og for strengere våpenkontroll.
Men Obamas tale var ikke en tale skrevet av politiske rådgivere. Han skrev visstnok mesteparten av talen selv, og vendte tilbake til valgkampens (i 2008) tendens til religiøse bilder og sitater. Han var mer presteaktig enn politiker-aktig i går. Han snakket om USA som en familie, og vendte tilbake til temaet som går igjennom Obamas politiske karriere som en rød tråd; nemlig at amerikanerne ikke må glemme at det er mer ting som binder dem sammen enn som skiller dem. Først i siste delen av talen nevnte Obama at tragedien fortjener en verdig og upartisk diskusjon om hvorfor dette skjedde. Han avviste at røff politisk retorikk direkte førte til tragedien. Men oppfordret likevel alle amerikanere til å streve mot en høflig offentlig diskurs.
Det faller ikke Obama naturlig å være partisk, han ønsker alltid å sveve overfor den politiske støyen. (Dette er noe av det som irriterer republikanere mest ved Obama og får dem til å anklage ham for arroganse.) Washington Posts E. J. Dionne skriver at selv om Obama fokuserte mest på fortellinger om de drepte, var det de eksistensielle øyeblikkene i talen som man fester seg ved og som forblir i bevisstheten.
Likevel: responsen inne i auditoriumet til University of Arizona, Tucson gjorde at dette føltes som en politisk seierstale. Obama ble ikke bare avbrutt av utallige applauser, men også entusiastiske tilrop og plystring. Om dette kom av Obamas popularitet blandt publikum eller deres ønske om å vise styrke og entusiasme etter tragedien, vites ikke, men responsen var overveldende. Man må tilbake til valgkampen i 2008 for å finne like mye publikumskjærlighet.
Hva skjer nå? Antakelig et par dager til med høflig lavmælthet (Representantenes Hus har utsatt sin kontroversielle avstemming over helsereformen) for deretter å vende tilbake til business as ususal, tenker jeg...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar