Nytt år - ingen muligheter

Rett før jul kom en meget etterlengtet diskusjon blandt interesserte om hvorvidt USAs ubetingete støtte til Israel egentlig er bra for USA og fredsprosessen.
Det har vært meget interessant å følge Midtøsten-debatten i USA de siste årene, da mye har endret seg. Fra å være et land hvis media og politikere ensidig støttet den til enhver tid sittende israelske regjering i tett opp mot enhver situasjon har debattet utvidet seg og blitt mer åpen for motargumenter. Særlig har dette skjedd de siste par årene, etter en trang fødsel med statsviterne Mearsheimer og Walts (meget kontroversielle) bok The Israel Lobby and U.S. Foreign Policy publisert i 2007. Her ble det presentert argumenter for hvorfor USAs ensidige støtte til Israel var i mot USAs "nasjonale interesser" (som jo statsvitere som liker realismeteorien innenfor internasjonal politikk liker å skrive om) og pekt på den sterke innflytelsen som pro-israelske lobbyister har i Kongressen spesifikt og den politiske diskusjonen generelt. Etter en runde med anklager om anti-semittisme (alltid tilstedeværende i Midtøsten-debatten i USA) kom man endelig til sakens kjerne, og man har derfor fått en akademisk debatt til å ta rot i offentligheten, noe som har ført til at tidligere sterke pro-israelske medier som New York Times har endret hvordan de skriver om konflikten. Særlig har det vært interessant å lese den ellers så ubrukelige Thomas Friedmans innlegg det siste året, som har vært uvanlig kritiske til USAs involvering i fredsprosessen og hans snikende mistanke om at USA nå er Israels nikkedukke.

Men kanskje enda mer slående er det at snart eks-redaktør av The New Republic, Marty Peretz, hvis støtte til Israel har vært lang, sterk og høylydt (han skrev for eksempel i høst at muslimer kanskje ikke fortjener ytringsfrihet), nå ser ut til å kvalifiseres noe - ihvertfall består hans nåværende opphold i Israel blandt annet av å delta i demonstrasjoner i mot israelske bosetninger i en arabisk bydel i Jerusalem.

Angsten blandt israel-vennlige amerikanere vokser ettersom Israel viser seg fra en ikke-liberal, ikke-sentrumsorientert side. The Atlantics Jeffrey Goldberg spurte for noen dager siden, hva hvis Israel i framtiden ikke lenger er et demokrati, men velger religion som betingelse for statsborgerskap?
I det hele og store viste høstens fiasko at Netanyahu-regjeringen ikke er opptatt av å støtte USAs forsøk på å gjenopplive fredsprosessen, og da spør kommentariatet seg: hvorfor skal vi da støtte Israel?
At dette spørsmålet i det hele tatt blir stilt, indirekte eller direkte, er en revolusjon i den amerikanske debatten.