Never waste a good crisis?

Ett av mottoene til Obama-administrasjonen har vært, "never waste a good crisis". Det var Rahm Emanuel, tidligere stabssjef i Det hvite hus, som først sa dette med tanke på hvilke positive reformer den økonomiske krisa kunne produsere. Men i lys av helgas tragiske hendelse i Arizona får man assisoasjoner til en annen krise, som en annen president brukte meget effektivt.

Da Timothy McVeigh utførte bombeattentatet mot den føderale bygningen i Oklahoma City 19. april 1995 var det seks måneder siden Bill Clinton og demokratene hadde tapt så det ljomet i Kongressveggene i deres første mellomvalg. Newt Gingrich tok over som Speaker of the House og så på seg selv som den neste presidenten. Republikanerne utnyttet Clinton og demokratenes svake punkter og overtok initiativet i politikken, noe som førte til at Clinton ydmykende måtte insistere på at "the president is still relevant here" 18. april 1995. Så kom attentatet. Og når en krise intreffer, samler en befolkning seg rundt deres leder. Bill "I feel your pain" Clinton var meget flink til å sette ord på befolkningens smerte og sinne, og brukte anledningen til å vise seg som "Commander in Chief". Han brukte også anledningen til å kople den ekstreme retorikken på høyresiden med voldshandlinger som McVeighs, noe han har gjentatt under Obamas første to år.

Barack Obama er ikke en "feel your pain" kind of a guy. Han liker rasjonalitet, logikk og argumenter. Å snakke om "evil" (slik Clinton gjorde i pressekonferansen etter bombeangrepet) gjør han synlig ukomfortabel. Men Obama har nå en mulighet - for de som kynisk tenker sånn (altså alle hans politiske rådgivere i Det hvite hus) - til å bygge på de politiske suksessene som kom i desember ved å promotere seg selv som USAs samlende leder (dette var jo temaet for valgkampen hans i 2008...) og dermed skape avstand til det nye republikanske lederskapet i Kongressen. Å heve seg over politikken og bli alles leder igjen (som Newsweek skriver - hvor i huleste ble det av Obamas lederegenskaper etter at han vant valget?).

Dagens skurk - roping, skriking, beskyldninger om landssvik (sosialisme), irrasjonalitet og ekstremisme - er jo nettopp det motsatte av det Obama kan tilby av lederegenskaper. Det at Speaker Boehner har utsatt all politisk aktivitet i Representantenes Hus i en uke (som innebefatter en avstemming over helsereformen) viser at alle politiske spillere nå er klar over at det som er in denne uka er å være lavmælt og upartisk.

Når Obama går opp på podiumet i Kongressen 25. januar for å tale til Kongressen og nasjonen i hans årlige State of the Union må han bruke anledningen til å kombinere følelser og rasjonalitet, samt kople vold med høyresidens ekstreme retorikk på en uvanlig delikat måte. Han må ikke være for direkte i denne koplingen, og dermed virke for partisk, men han må heller ikke vike unna og virke for blass og irrelevant. Han må vise at han er den eneste som ikke er partisk, samtidig som en begår en meget partisk handling.

Good luck, Mr. President.