Den nye Kongressen og Israel

Det er ikke lenger tabu å diskutere det nære politiske forholdet mellom Israels sentrum-høyreside og USAs politikere i Kongressen og også ofte i Det hvite hus (se mitt tidligere innlegg i denne bloggen). Helt siden to amerikanske statsvitere, Stephen Walt ved Harvard og John J. Mearsheimer ved Chicago bestemte seg for å ta opp debatten med deres da ekstremt kontroversielle artikkel i London Review of Books våren 2006 (publisert i England etter at amerikanske Atlantic Monthly trakk seg fra publiseringsavtalen) har den offentlige debatten i USA åpnet seg opp for andre meninger enn de pro-israelske. Det at Walt og Mearsheimer fikk blod på tann av all kritikken  (mye useriøs kritikk som ofte innehold ordet "anti-semitter") og publiserte en bok basert på artikkelen høsten 2007, gjorde debatten mer synlig og mer legitim. Det hjalp at to meget respekterte statsvitere argumenterte for at der faktisk fantes en pro-israelsk dreining i amerikansk utenrikspolitikk, at dette hovedsaklig var forårsaket av forskjellige pro-israelske lobby grupper, og at dette har ført til en amerikansk utenrikspolitikk mot Midtøsten som faktisk ikke gagner USAs nasjonale interesser. Deres innsats har ført til at debatten nå foregår på en mer eller mindre saklig nivå heller enn dreier rundt de gamle beskyldningene om hvorvidt man er anti-semitt eller ikke, bare fordi man kritiserer Israel (merk! dette handler om hvorvidt USA har en pro-israelsk lobby, ikke en pro-jødisk lobby, da dette handler om politikk, ikke religion eller etnisitet).

Obamas inntog i Det hvite hus, samt hans tale i Kairo, førte til håp i Midtøsten at USA kanskje var på vei mot en mer nøytral rolle i fredsprosessen. Men nå har altså Kongressens sammensetning endret seg i en mer republikansk retning etter mellomvalget, og selv om Presidenten har tatt over mye av lederskapet i utenrikspolitikk siden 2. verdenskrig, så har Kongressen fortsatt en rolle å spille i amerikansk utenrikspolitikk - ikke minst når det kommer til å forme opinionen i sine hjemmedistrikter.

Akkurat nå kan dere lese to interessante blogg-innlegg på Foreign Policys nettversjon om akkurat dette temaet. Det første innlegget spør om det var Netanyahu som vant Kongressvalget, siden han nå spiller et spill likt det han gjorde på 1990-tallet, hvor han forsøkte å bruke Bill Clintons republikanske motstandere som egne støttespillere. Walt har forfattet det andre, som argumenterer for at ikke bare er det viktig for USAs nasjonale sikkerhetsinteresser i Midtøsten at man oppnår en rettferdig fredsavtale mellom Israel og palestinerne, men dette er også faktisk viktig for USAs framtidige rolle i Asia. For eksempel er dette et viktig tema for Indonesia, som ikke bare har verdens største muslimske befolkning, men også kontrollerer viktige sjøområder i Sør-Øst Asia. Interessant lesning!