Party!

En av grunnene til at det er sabla artig å studere amerikansk politikk, er alle klovnene som deltar. Selv om den økonomiske amerikanske drømmen er ganske så steindød (faktisk havner USA blant de laveste på skalaen over sosial mobilitet målt blant OECD-landene), så er den politiske amerikanske drømmen ennå til stede. Det er altså veldig liten sjanse for at hardt arbeid fører noen vei dersom du er født fattig, men enhver og hans oldemor kan stille til valg. Et uttrykk for demokrati, sier du. En kilde til underholdning, sier jeg.

Ta for eksempel Sharron Angle i Nevada. Angle er en av Tea Party-kandidatene det virkelig er schwung over. (Se tidligere blogg om hva Tea Party egentlig er for noe, dersom du lurer på det.) Hun utfordrer demokratenes leder i Senatet, Harry Reid, på følgende plattform: ned med Social Security (pensjon til eldre), bort med erstatningsfondet fra BP-ulykken i Gulfen, og følg meg for mitt kandidatur er velsignet av Gud. Men dette er ikke det verste. Angles berømmelse stammer fra hennes uttalelser om utlendinger, og da spesifikt meksikanere i USA som er ute etter å ta jobbene til lovlydige og gudfryktige amerikanere. Akkurat nå har hun en pågående tv kampanje mot Reid hvor hun bruker et bilde av skumle meksikanere som viser seg å befinne seg i …. Mexico.

Se Stephen Colbert harselere med bruken av bilder av skumle utlendinger her:

http://www.colbertnation.com/the-colbert-report-videos/361456/october-07-2010/indecision-2010---revenge-of-the-fallen---fearstock-com

Som hennes motstander Reid sier, så handler hans TV reklamer mest om å la Angle snakke i vei uten så mye innblanding fra hans kampanje, siden folk ikke tror sine egne ører når hun åpner munnen. (Sånn for å være alvorlig et øyeblikk er det for øvrig i over gjennomsnittet viktig hvem som vinner dette valget, siden Reids nederlag ville bety at en Tea Party kandidat har feid til side demokratenes leder i Senatet, og det attpåtil en personlig venn av Obama.)

I Angle vs. Reid er meningsmålingene jevne, og det er umulig å si hvem som vinner på dette tidspunktet.

En annen kilde til underholdning finner vi i South Carolina, hvor en komplett ukjent og tilnærmet stum kar som bor hos sin far klarte å komme seg på nominasjonslista over demokratiske kandidater til Senatet. Da Alvin Greene vant nominasjonen – tilsynelatende fordi de som stemte ikke visste hvem som var hvem og Alvin Greenes navn var øverst på lista – var det bare for South Carolinas demokratiske parti å støtte hans kandidatur. Ikke at de gjorde det. Ikke hadde det noe å si heller, siden Greenes opponent er nåværende senator Jim DeMint, som er så godt som uovervinnelig og kommer til å gjenvelges. Heldigvis for Det demokratiske partiet (og her bruker vi ordet ”heldigvis” noe løst) så er Greene nå blitt siktet for å ha vist pornografi til en student ved et college i South Carolina og kan muligens havne i fengsel. Partiets oppfordring til Greene om å trekke sitt kandidatur har så langt falt for døve ører. Greene står ved sitt tidligere forslag om å hjelpe USA ut av den økonomiske krisen ved å selge actionfigurer av ham selv.

Green vs. DeMint: DeMint vinner.

Ingen liste over – eh – interessante politiske kandidater er fullkommen uten referanse til Christine O’Donnell. O’Donnell – nå Delawares republikanske kandidat til Senatet – har i sin tidligere ungdom på 90-tallet opptrådt mang en gang på komiker Bill Mahers show og snakket om sin erfaring med heksekunst. I tillegg er hun en svoren motstander av masturbasjon. Etter all furoren som hennes fortid på TV har skapt, lanserte hun en TV reklame hvor hun starter med å si ”I am not a witch.”

http://www.youtube.com/watch?v=vKbJtebX9Hk

Saturday Night Live kunne selvsagt ikke dy seg, og har laget følgende parodi:

http://www.mediaite.com/tv/snl-parodies-christine-odonnell-campaign-ad/

O’Donnell vs. Chris Coons: Coons leder i meningsmålingene, noe som ikke ville vært tilfelle dersom republikanernes egen kandidat hadde vunnet over O’Donnell i nominasjonskampen.

God mandag!