…spurte konservativ statsviter Gerard Alexander i en Washington Post kronikk i januar i år. Han fulgte opp med enda en kronikk i september der han gikk i strupen på demokratenes tendens til å male alle republikanere med rasismepenselen. Alexanders argumenter er verdt å høre på, da han er en meget smart professor som tilhører den truede rasen ”konservativ i det liberale amerikanske akademia.” Siden vi i Norge jo naturlig hører til på ytre venstrefløy (i følge USAs noe høyrevridde politiske landskap), er det viktig å ikke bare høre på dem man er mer tilbøyelig til å være enig med, men også de man i utgangspunktet ikke tror man kan lære noe av. For det kan vi selvsagt. USAs politiske høyreside er sterk, de kommer til å vinne Kongressvalget i november, og det er viktig å forstå hva som rører seg på høyresiden dersom man ønsker å skjønne seg på amerikansk politikk.
Så la oss se på Alexanders argumenter. Han sier at det finnes fire versjoner av denne nedlatende holdningen hos de ”liberale” (som de heter i USA, for som vanlig har amerikanske politiske begreper og symboler lite å gjøre med Europas – det rekker å nevne at Det republikanske partiets farge er rød mens demokratenes er blå). Disse fire nedlatende holdningene hindrer, heller enn hjelper, den politiske debatten, sier Alexander:
(1) ”The vast right-wing conspiracy” – gjort kjent av Hillary Clinton, som snakket om dette da hun var førstedame på 90-tallet. Anklagen består i at republikanerne ikke vinner valg fordi de har bedre politisk program eller argumenter, men fordi de trikser og jukser i politiske kampanjer og lurer folk til å stemme på dem med falske ”fakta.” Clinton uttalte dette først i 1998, som en reaksjon på kampanjen fra høyresiden mot President Bill Clinton og hans – eh - intime skandaler.
(2) De som stemmer på republikanerne er enten blitt lurt, eller er dumme. Alexander mener at Thomas Franks populære bok What’s the Matter with Kansas? er et godt eksempel på dette. I denne boken skriver forfatteren at folk i Midtvesten stemmer mot sin egne økonomiske interesser fordi Det republikanske partiet blender dem med kulturkrig om abort og immigranter.
(3) ”Race baiting” – altså at liberal anklager konservative for å bruke rasistiske koder for å tiltrekke seg velgere. Dette startet særlig på midten av 1900-tallet, hvor debatten om borgerrettigheter fikk republikanerne til å snakke om ”states’ rights” – kodeord for at hver delstat måtte få bestemme over saker som segregering mellom rasene selv (også kjent som republikanernes ”southern strategy” siden dette var en del av strategien for å få de demokratiske sørstatene til å stemme republikansk).
(4) Følelser over logikk – liberale hevder at de som stemmer på republikanerne ikke gjør det av logiske egen interesserte grunner, men heller på grunn av emosjonelle politiske triks og annet irrasjonelt fanteri.
Les Alexanders to høyst anbefalte kronikker her:
”Why are liberals so condescending?”
“Conservatism does not equal racism.”
Dette er helt korrekt. USAs venstreside sier dette hele tiden. Men det Alexander ikke skriver så mye om, er den tilsvarende kampanjen fra høyresiden, hvor liberale fremstilles upatriotiske, ateistiske kommunister. Han tar ikke Glenn Beck på alvor (en ”media gadfly” skriver Alexander om Beck!), ei heller nevner han den evige anklagen om kommunisme og anti-amerikanisme som ofte høres fra høyresiden.
Det man helt klart kan si, er at det finnes overdreven retorikk på begge siden av det politiske landskapet, noe som konservative representant fra Virginia Eric Cantor og John Stewart faktisk klare å bli enige om på gårsdagens Daily Show! Cantor, som er mulig framtidig Speaker of the House (Nanci Pelosis nåværende posisjon), er en viktig mann i Det republikanske partiet og noen man burde følge med på.
For en interessant debatt mellom en meget konservativ og en meget liberal amerikaner, sjekk definitivt ut intervjuet på Daily Show:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar